PULS 8/11-2004


To kvalitetstimer med Saga


Canadiske Saga har gjestet Rockefeller og Oslo tre ganger på fire år,
men denne årets besøk ble det minst besøkte.
Synd, da dette var deres klart beste Oslo-kveld hittil med "Network",
ny trommis og en 45 minutter lang overraskelse i bagasjen.

Overraskelsen var selvfølgelig at vi fikk servert hele Worlds Apart,
kanskje Sagas sterkeste album fra glansperioden mellom 1978 og 1983.

De har aldri vært gjerrige på sine gamle klassikere,
og det var de selvfølgelig ikke denne gangen heller.
Hele Worlds Apart gikk heller ikke på bekostning
av resten av perlene i deres katalog,
og da ble det en lang men kvalitativ mandagskveld med et tent og velspillende band.

Vokalist Michael Sadler befinner seg i den kategorien av svært få
som etter en karriere på godt over 25 år fremdeles synger meget bra.
Nesten bedre for hver gang man ser han,
og han er nok disiplinert til gagns for å holde hornet ved like år etter år,
turné etter turné. Gitarist Ian Crichton har spilt ordentlig rølpete ved flere anledninger,
men denne gangen var alle løp der de skulle, og den lille magikeren koste seg stort på høyrevingen.

Nytt av året er "comebacket" av ekte trommer,
da Steve Negus har tatt med seg de elektroniske trommene sine og tatt ett sabbatsår.
Canadieren Christian Simpson har tatt utfordringen,
og forskjellen med å få ekte trommelyd utgjorde veldig mye i forhold til å spre energi, trøkk og substans.

Låter som "Careful Where You Step", "Runaway" og "The One" kom tidlig,
etter to låter fra årets bra plate Network; "On The Air" og blytunge "Keep It Real".
Så var det klart for gjennomgangen av Worlds Apart,
og etter 23 år skulle ikke det gå lenge før man kunne fastslå at albumet har holdt seg godt.

"On The Loose" og "Wind Him Up" var som vanlig praktfulle,
men har som regel vært en del av Sagas livesett.
Dermed var det "Amnesia" og "Framed" som ble det deilige gjenhøret.
Videre var "Times Up" og Jim Gilmour-nummeret "No Regrets" store allsangnummer
på et glissent men fokusert Rockefeller mandag kveld.

Etter Worlds Apart ble det tid for å roe litt ned,
og Jim Gilmour tok centre stage med sitt
elpiano og gjorde "Scratching The Surface" som så ofte før.
Det var ikke konsertens høydepunkt, men en viktig time-out før en kanonade mot slutten.
"Don´t Make A Sound" var massiv, og "You´re Not Alone" og "Don´t Be Late" ble som ventet nye allsangnummere.
Stemningen holdt seg i taket helt til slutten da uret rundet to konserttimer
med en som alltid strålende "Humble Stance" som tonet ut.
Saga hadde da gjennomført sin beste Oslo-konsert på årevis med en meget sterk setliste
og et til fingerspissene rutinert og heltent band.
Respekt!

Odd Inge Rand

http://www.puls.no/12835.html




CHRISTIAN SIMPSON:
Endelig ekte trommer i Saga igjen.
Foto: Odd Inge Rand)





JIM GILMOUR:
Liker Norge.
(Foto: Odd Inge Rand)




MICHAEL SADLER:
Imponerende stemme.
(Foto: Odd Inge Rand)